Da var den tiden på året kommet igjen.
Tiden for å bestille julekort.
Strengt tatt burde det vel vært gjort allerede, men som vanlig blir det litt senere enn planlagt.
Men hva med bildene da?
Er antrekkene og kulissene klare? Gutta nyklipt og nisseluene funnet frem?
Nei.. ikke i år.. heller..
Kikker febrilsk gjennom de tusen bildene som er tatt i år.
4 bilder med alle 3 gutta.
Et eneste et hvor alle tre ser opp.
Jaja, så ble det ikke norges fineste julekort i år heller, men hva gjør vel det?
Hva gjør det vel om det ene bildet at minsten og den mellomste bukkene bruse er litt uklart, når man har fanget et herlig øyeblikk fyllt med latter mellom de to brødrene?
At det eneste jeg fant meg selv med lillingen på, var fra 17.mai 2011?
At den ene broren måtte klippes bort for å få plass til den andre, og at på bildet fra i sommer, så ser man egentlig ingen, men rakk akkurat å få med en kul steiling på den nye triksesykkelen?
Hva gjør det egentlig?
Jeg tenker at dette er bilder fra selve livet.
Av kjærlighet og søskenlek.
Kanskje neste år :-)
Legger ved bilde av siste ferdige strikkeprosjekt.
Det vil si.. buksa var ferdig i fjor, men da vi skulle prøve den på nå, så oppdaget vi at den gikk helt opp under armene, så da var det bare å rekke opp igjen, men nå er den helt perfekt til bleierumpa.
Vi øver oss også nå "SMIIL" med varierende hell.
Modellen er klar for barnehagen, alt for sent ute, med en kledelig leverpostei.skive i høyre hånd!
Lykke til med julekortene!!